Siste dag, akt 2

Når vi kom til rart-kledde bydelen Harajuku begynte det og regne og vi var sultne. Vi så noen rart kledde med hippe frisyrer og godt sminka, men de som skilte seg mest ut ser dere på denne kafeen.

Siste dag i Japan, 3. mars

To av stedene vi ville besøke var verdens mest fotgjengertraffikerte veikryss og rart-kledde bydelen. Det er ikke lett å finne fram til den rette t-banen til Shinbuya. For å komme dit måtte vi bytte bane på Shinjuku stasjonen (bare nevner at det er den største i Tokyo). Vi hadde vært der før, men det var likevel ikke mulig å finne frem uten hjelp. Der er 7 etasjer under bakken og mange over og et utrolig stor veinett som binder det hele sammen.

Vi kom til slutt frem til veikrysset i Shinbuya. Der traff vi en fra Hawaii som vi snakket med. Han hadde vært i Tokyo 20 ganger og skulle tilbake i august for da skal det være salg på kimonoer. Han gav oss en minnemynt fra OL i Tokyo fra 1964. Hyggelig fyr!

Tokyo Tower, 2. mars

Yoshi tok oss med til Tokyo Tower. Vi hadde jo allerede vært i høyhus, men dette tårnet var annerledes og vi skulle 333 meter opp.













Japanerne må være glade i å bygge i høyden, og det er vel nødvendig for å få plass til alt og alle. Veien går i flere etasjer både over og under jorden. På dette bildet ser dere en vei som er så høy at man kan se rett inn i leilighetene i 7. etasje. Audun synes veinettet i Tokyo minner om en bilbane. Anita var modig og stod på et glassgulv så hun kunne se rett ned på de knøttsmå bilene. Igjen er japanerne gode med skiltingen.

Yoshi hadde med seg sin assistent og en kamerat som hadde bodd i Danmark i 5 år. Han var veldig god til å prate dansk og skjønte greit norsk. Kvelden ble avsluttet med god mat på en restaurant som selvfølgelig var nær ved å stenge.

Thank you Kenji

Vår tur til Japan ble helt unik og minneverdig fordi Kenji hadde lagt alt tilrette for oss. Han hadde ordnet med hotell og transport og at vi fikk møte mange interessante mennesker. Å bli kjent med han og hans omgangskrets var spesielt hyggelig for oss. Deres gjestfrihet gjorde at vi følte oss som kongelige og ikke to helt vanlige.

Tone hadde vært på handletur før avreisen, slik at vi hadde med noen gaver fra Norge. Anita hadde bedt sin mamma om å strikke votter. Det var moro for oss å se at gavene falt i smak.

Det hadde vært utrolig gøy om vi kunne møtes igjen - gjerne i Norge.

Møte med JMDA, 2. mars

Mr. Kenji hadde også invitert oss til å møte JMDA, som er FFMs søsterorganisasjon i Japan. Han sa vi ville møte ca 15 personer på søndag ettermiddag. Vi var spent på hvem og tenkte det kanskje kunne være noen muskelsyke medlemmer eller familier. Vi ble ganske overrasket når vi så at det kun var menn fra ca 40 til ca 75 år (alle i mørke dresser). De var direktører i fylkesforeningene og hadde hatt noe tilsvarende FFMs Ledermøte. Først presenterte de seg med navn og hvor de kom fra, så presenterte vi oss og fortalte om hvordan det er å leve i Norge. Det var veldig interessant å snakke om likeheter og forskjeller mellom Japan og Norge. Så hadde vi lyst til at de skulle prøvesmake brunost og melkesjokolade. Det ble mye oppstyr for å få tak i kniv, tallerken og servietter,men vi fikk det til. Det var ymse reaksjoner etter smakingen.

Karaokekvelden var helt topp!

Yoshi hadde bestilt karaokerom for 2 timer. Audun hadde tidligere fortalt at det er ganske vanlig å leie for heile natta. (fordi kollektivtransporten ikke går mellom 24.00 og 05.00) Tiden fløy og det var helt toppen å synge. Yoshi ordnet en time ekstra. Supert!

Karaokesynging

Audun kom sammen med sin kule Singaporianske venn. Hør han synge på japansk.