fredag 21. mars 2008
Siste dag, akt 2
Siste dag i Japan, 3. mars
To av stedene vi ville besøke var verdens mest fotgjengertraffikerte veikryss og rart-kledde bydelen. Det er ikke lett å finne fram til den rette t-banen til Shinbuya. For å komme dit måtte vi bytte bane på Shinjuku stasjonen (bare nevner
at det er den største i Tokyo). Vi hadde vært der før, men det var likevel ikke mulig å finne frem uten hjelp. Der er 7 etasjer under bakken og mange over og et utrolig stor veinett som binder det hele sammen.
Tokyo Tower, 2. mars
Yoshi tok oss med til Tokyo Tower. Vi hadde jo allerede vært i høyhus, men dette tårnet var annerledes og vi skulle 333 meter opp.


Japanerne må være glade i å bygge i høyden, og det er vel nødvendig for å få plass til alt og alle. Veien går i flere etasjer både over og under jorden. På dette bildet ser dere en vei som er så høy at man kan se rett inn i leilighetene i 7. etasje. Audun synes veinettet i Tokyo minner om en bilbane. Anita var modig og stod på et glassgulv så hun kunne se rett ned på de knøttsmå bilene. Igjen er japanerne gode med skiltingen.


Yoshi hadde med seg sin assistent og en kamerat som hadde bodd i Danmark i 5 år. Han var veldig god til å prate dansk og skjønte greit norsk. Kvelden ble avsluttet med god mat på en restaurant som selvfølgelig var nær ved å stenge.
Japanerne må være glade i å bygge i høyden, og det er vel nødvendig for å få plass til alt og alle. Veien går i flere etasjer både over og under jorden. På dette bildet ser dere en vei som er så høy at man kan se rett inn i leilighetene i 7. etasje. Audun synes veinettet i Tokyo minner om en bilbane. Anita var modig og stod på et glassgulv så hun kunne se rett ned på de knøttsmå bilene. Igjen er japanerne gode med skiltingen.
Thank you Kenji
Møte med JMDA, 2. mars
Mr.
Kenji hadde også invitert oss til å møte JMDA, som er FFMs søsterorganisasjon i Japan. Han sa vi ville møte ca 15 personer på søndag ettermiddag. Vi var spent på hvem og tenkte det kanskje kunne være noen muskelsyke medlemmer eller familier. Vi ble ganske overrasket når vi så at det kun var menn fra ca 40 til ca 75 år (alle i mørke dresser). De var direktører i fylkesforeningene og hadde hatt noe tilsvarende FFMs Ledermøte. Først presenterte de seg med navn og hvor de kom fra, så presenterte vi oss og fortalte om hvordan det er å leve i Norge. Det var veldig interessant å snakke om likeheter og forskjeller mellom Japan og Norge. Så hadde vi lyst til at de skulle prøvesmake brunost og melkesjokolade. Det ble mye oppstyr for å få tak i kniv, tallerken og servietter,men vi fikk det til. Det var ymse reaksjoner etter smakingen.
torsdag 20. mars 2008
Karaokekvelden var helt topp!
Karaoke, 1. mars
Technical World, 1. mars



Etter ca 5 timer var vi lykkelige eiere av forskjellige duppedingser, som mobiltelefon-pynt, fotoapparat-stativ, minnekort-leser og en hjemreise-bag til Tone, og den kan utvides til det dobbelte.
tirsdag 18. mars 2008
Skuddårsdagen 2008
En kulinarisk opplevelse, 29. februar
Når oppgjørets time kom, var Anita kjapp med å finne lommeboka, men Kenji ville spandere. Dr. Nonaka avfeide Anita på en elegant måte. Han sa: Kona til Kenji er veldig rik - han er ikke - men hun er!
Anita la lommeboka tilbake i veska og smilte bredt. Den seansen på den restauranten var neppe av de billigste.
Denne kvelde måtte vi takke for oss langt tidligere enn vi ønsket, av to grunner. Dørene til hotellet stengte kl 23.00 og all kollektivtransport slutter å gå kl 24.00. Vi hadde godt og vel 1,5 timers reise før vi var hjemme. Men bare så det er sagt - vi var i Tokyo hele tiden.
National Center of Neurology and Psychiatry, 29. februar

Det første vi fikk høre av nåværende direktør, Shin'ichi Takeda, var at vi har lært alt av "han der", så hvis noe går galt, legger vi skylden på han. Vi lo og stemningen var god.
NCNP er et av flere center for muskelsyke i Japan. De arbeider spesielt med diagnostisering. Siden 2004 har de sett på 2000 muskelbiopsier. De har funnet flere Limb girdle diagnoser (vår sykdom) enn vi har i Norge. De sa at de finner stadig nye varianter av diagnosen, så listen forandrer seg ofte. Det var utrulig interessant å høre på, selv om det var mange faguttrykk som vi ikke hadde hørt før. Det kan virke som om de trodde vi var "noe mere" enn bare to enkle damer med en muskeldiagnose. Vi fikk og en omvisning på et av laboratoriumene, og en liten innføring i hvor langt de var kommet i forskningen.
lørdag 15. mars 2008
Koreansk aften

Tidligere den dagen fant vi denne restauranten i en bakgate i nærheten av der vi bor. Den så spennende ut, vi gikk dit på kvelden og den levde opp til sitt utseende. Vi koste oss glugg ihjel.
En rolig dag... 28. februar
Etter turen til Hiroshima, var vi spent på hvilke rom vi ville få på Toyama Sunrise Hotel. Vi ble gledelig overrasket over at tilpasningene vi bad om var på plass. Det var ekstra madrass til Anita og opphøyd seng til Tone. Vi kunne dessverre ikke få gjort noe med hardheten på madrassene. Japanerne er noe små og lette folk, som tydeligvis ikke plages av å ligge hardt. Det er langt fra slik for oss..
Endelig kunne vi ha en helt rolig morgen. Ingen planer for dagen, bortsett fra å blogge. Frokosten ble inntatt på Tully's. Det var varmt og deilig i sola, og vi gav assistentene noen timer fri.
De brukte tiden på å spise den største gulroten hittil og det tok ca to dager.
Vi nøt sola og tok bilde av en ny utgave av en gammel Honda.
Lastebilen i bakgrunnen er fra "7 elleven". Den butikken var nødvendig for oss av to grunner. Der kunne vi ta ut penger og å gå på do.
Godt at Mari holder vakt på utsiden.

Lastebilen i bakgrunnen er fra "7 elleven". Den butikken var nødvendig for oss av to grunner. Der kunne vi ta ut penger og å gå på do.
Godt at Mari holder vakt på utsiden.
Handmade
På Piano var de veldig flinke med veving, brodering, tegning, maling, strikking og sying. Vi likte veldig godt oppstillingen av garn. Hvis du forstørrer bilde kan du se små kaniner som sitter i noen av hyllene.

Moro for oss å ha tatt med håndarbeid fra Norge. Mammaen til Anita hadde strikket nydelige votter. Kime ble veldig fornøyd.


søndag 9. mars 2008
Gruppebilder utenfor Piano

Drosjesjåførene ble med på ett bildet og fikk vist V-tegnet som er en selvfølge på bilder. Det er også viktig å si cheese, på japansk: sheeeezzzzee. Det var sjåførene som tok gruppebildene og de hadde mange kamera å holde styr på. Alle ville jo ha bilde av alle.
Piano, 27. februar
Piano er navnet på et aktivitets-senter for funksjonshemmede. Vi besøkte dem og fortalte og viste bilder om hvordan vi har det i Norge
. De fortalte om sitt senter og serverte 3 tretters middag. Veldig godt!
De arbeider med kunshåndtverk og maleri. Mange trenger hjelp. En måte å male maleri på, er at en hjelper holder hånden slik at for eksempel Naoko kan male. Et annet eksempel var at en person tegner et bilde og en annen broderer det. Slik får bildet flere uttrykk. Hvert år har en av deltakerne separatutstilling. Noen av bildene brukes når de produserer postkort og visitt-kort. I inngangspartiet har de salgsutstilling av mange ulike varer.
Alle måtte presentere seg på engelsk. For mange var det første gangen de snakket engelsk med utlendinger og for noen var det veldig flaut. Men vi ble imponert og rørt over presentasjonene.

De arbeider med kunshåndtverk og maleri. Mange trenger hjelp. En måte å male maleri på, er at en hjelper holder hånden slik at for eksempel Naoko kan male. Et annet eksempel var at en person tegner et bilde og en annen broderer det. Slik får bildet flere uttrykk. Hvert år har en av deltakerne separatutstilling. Noen av bildene brukes når de produserer postkort og visitt-kort. I inngangspartiet har de salgsutstilling av mange ulike varer.
Alle måtte presentere seg på engelsk. For mange var det første gangen de snakket engelsk med utlendinger og for noen var det veldig flaut. Men vi ble imponert og rørt over presentasjonene.
Vinsj i HC-taxi - kult

Vi var inn og ut av drosjene ganske mange ganger den dagen vi besøkte våre muskelvenner. Det geniale var at det var montert en vinsj bak forsetet i bilen. Vinsjen hadde lange reimer som ble festet i fronten på rullestolen. Så var det bare et lite trykk på en fjernkontroll og vi ble elegant dratt på plass i bilene. Drosjene var ganske små, men det var et lite enmanns baksete slik at assistenten kunne sitte ved siden av oss i hver vår drosje.




Visiting new friends in Mihara
Vi var så heldige å bli invitert hjem til tre flotte damer i Mihara. Alle tre har bodd for seg selv i noen år og har hjelpere. Den ordningen de har ligner på vår BPA-ordning. Om vi forstod dem rett har de hjelp 24 timer pr døgn.
Naoko var den første vi besøkte. Hennes hjelpere serverte kaffe. Det var deilig for det var en ganske kald og regnfull dag. På bilde er (bak Tone) hennes to hjelpere, så er det han som var tolk og så mor til Naoko.
Her er vi hjemme hos Hiroe. Hun er veldig flink med håndarbeid og vi fikk hver vår ugle av henne.
Til sist denne dagen var vi hjemme hos ??. (Veldig dumt at vi har glemt hennes navn.) Hun serverte typisk japansk te og en slags kake. Veldig god te og veldig søt kake.

Naoko var den første vi besøkte. Hennes hjelpere serverte kaffe. Det var deilig for det var en ganske kald og regnfull dag. På bilde er (bak Tone) hennes to hjelpere, så er det han som var tolk og så mor til Naoko.


fredag 7. mars 2008
Matlaging - Japansk pizza, 26. februar


Det var riktignok plass til to til i den lille kaféen.
Internt turspråk
Mange av dere som er innom denne bloggen kjenner til utfordringene i forhold til å komme seg på do. Kun dere som er våre muskelvenner kan be om begrepsforklaring hvis det trengs. Det er nemlig slik at det utviklet seg ulike måter å tisse på og for enkelhetskyld fikk de egne navn:
Vanligtiss, hemmeligtiss, flytiss, hurtigtiss, dunketiss og pringlestiss også kalt tisserenne. Nok om den saken, så langt.
Forresten bare en ting til. For dere som bruker Pipinette så går det fint med vanlige fryseposer, hvis du går tom for posene som hører til. Men, dette visste du sikkert.
Vanligtiss, hemmeligtiss, flytiss, hurtigtiss, dunketiss og pringlestiss også kalt tisserenne. Nok om den saken, så langt.
Forresten bare en ting til. For dere som bruker Pipinette så går det fint med vanlige fryseposer, hvis du går tom for posene som hører til. Men, dette visste du sikkert.
Vel hjemme igjen
Se nøye på bildet - og tror du vi her sitter i våre egne rullestoler - se på nytt. Det er vel ingen overraskelse, hverken for dere eller oss, at British Airways ikke klarte å få vår bagasje med samme fly som oss. Denne gangen sendte vi 8 kolli fra Japan og kom til Gardermoen med 2. Det var beautybagen og de gamle hjulene til Tones rullestol - resten ble igjen i London. VI ER SKIKKELIG SINTE PÅ BRITISH AIRWAYS! Det tok oss mer enn to timer før vi fikk bekreftet at BA ville betale taxi for oss, hjem til Tone. Det ville ikke være mulig for assistentene å trille oss samtidig som de måtte trille gamle hjul og beautybag.
Mimmi (Tones søster) ville overraske med å møte oss på Gardermoen. Hun klarte ikke å holde på hemmeligheten fordi hun måtte jo vente i evigheter (mange sms) før vi kom ut. Ved midnatt (istedet for ca 21.30 etter planen) kom vi slitne hjem, uten noen av bagene og uten våre egne rullestoler. Vi måtte ha noen runder på telefon dagen etter, før rullestoler og bagasje var i hus kl 18.30. Heldigvis var det ingenting skadet. Endelig kunne vi slappe av og nyte en deilig middag med Vesteraalens fiskeboller i hvit saus.
onsdag 5. mars 2008
Miyajima walking, 25 februar

Itsukushima Shrine er på verdens kulturarvliste. Det er et tempel for shintoismen. Etter en times tur med streetcar og ti min. båttur kom vi til øya der tempelet er. Sola skinte såpass mye at det ble varmt, men i skyggen var det kaldt. Vandringen til tempelet startet i stille og rolige gater, med mange tilsynelatende skjønne rådyr. Vi ble fortalt at vi måtte passe godt på alt vi hadde, spesielt papir, for rådyrene kunne være ganske frekke. Det fikk Anita og Mari merke. Et rådyr nappet til seg et kart over øya og Anitas papirlommetørkle - og spiste det rett opp. Ho var veldig glad for at hun like før hadde lukket lommeboka - tenk om alle tusenlappene hadde forsvunnet. Det var så vidt Mari klarte å redde nøtteposen.



Abonner på:
Innlegg (Atom)