Landing og transfer på Heathrow

Kapteinen er overdrevent kjekk i stemmen når han forespeiler oss om at det blir 20 min. sirkling i lufta, før landing. Etter planen, fra dagen før avreise, hadde vi kun 1 t og 15 min. for transfer - minus 20 min. - ikke særlig greit. Med den sirklingen rakk sommerfuglene å innhente oss. Flyet lander. Vi begynner umiddelbart å vente på bæring. Og vi venter. Og vi venter... Flyets crew kommer ofte å forteller at nå kommer bærerne snart.

Så kom bærerne tuslende. De var overlykkelige for at vi begge hadde "flyvendetepper" og brukte mye av vår dyrebare tid på å skryte av det. Så endelig, bar de Anita ut. Det gikk tregt, men greit. Så kom de tilbake for å hente Tone. Dame-bæreren sa: "You are much longer then her?!" Tone svarte: "And much heavyer." Litt forlegne svarte damen: "I didn't say that, I didn't say that!"

Deretter begynte de å ringe for å finne ut hvordan vi skulle komme fra terminal 4 til 1. Vi skulle ta bussen. Så rusler flyplassens trillepiker (som var på opplæring) på vei til holdeplassen. Og de gikk, og de gikk, og de gikk. Etter en kjapp busstur måtte trillepikenes sjef spørre om veien videre. Vi ser på klokka - om 3 min. stenger gaten. Det medførte en relativt lang løpetur, med oss som støtfangwere i noen skarve transport rullestoler. Da vi kom til gate 52 var det kun få som ikke hadde gått ombord. Anita og Tone var overgitt over at de som har med assistanse ikke tok transferen på alvor. All assistanse var bestilt på forhånd, vi hadde gjort vårt.

På flyet til Londen

Alle er enda blide og fornøyde. Ingen romper er begynt å verke. Tone ser ut som hun er lengst av alle, men det er bare fordi hun sitter på tottepute med luft. Ingen støttetrømper er begynt å knage.

På Gardermoen

Vi er blide og fornøyde og aner ikke hva som venter oss.

I forgrunnen ser dere beautybagen til Paola, også kalt kontrabass eller personløfter.

ventetiden

Så langt alt vel, men vi er bare kommet til Gardermoen, så ting kan
enda skje. vi får det ganske travelt i London så vi setter vår lit
tillit Attends og Tena. 

paola mestret kontrabassen med glans og
museskritt. Til forbipasserende forklarte hun at det var beautybagen.

Selv om Anita og Mari kom forsinket til gardermoen, sov de sin søte
søvn helt til kl 7. 

Sommerfuglene ble igjen hjemme. Vi ser frem til
ca 18 timers reise.

--
Tone Ingeborg Torp

Telefon: 22172017 / 95164848

Etter planen - eller?

Alt gikk nesten helt etter planen i dag - bare at vårt fly fra London til Tokyo i morgen, ble kansellert.

Anita startet sin tur etter planen fra Sortland i ettermiddag og går inn for landing på Gardermoen i ti-tida i kveld. Tone har ikke hørt noe fra henne - ergo alt vel. Tone er pakket og klar. Hun fikk tak i ønskede strammereimer på Clas Ohlson og da blir bagasjen sikret forsvarlig.

Det er ikke så farlig med den kanselleringen, for Morten på Kilroy ordnet alt for oss. Han ringte og fortalte at ombookingen var i orden. Rullestolene og personløfteren fikk bekreftet plassene sine. Alt vel, om ikke helt etter planen. Det gikk ca en time så ringte Morten igjen. British Airways har bestemt seg for å ta betaling for spesialbagasjen. Det betyr at personløfteren koster ca 850 kr hver vei. I morgen ca kl 09.30 får vi vite om Quants også vil ta betalt for den. Er vi på tur så er vi på tur.

En litt god ting med de nye flytidene er at vi kan sove helt til 06.30 i morgen. Etter planen skulle vi vært på beina/i stolen kl 03.30. Etter den opprinnelige planen skule vi rekke en dotur i London. Det blir det neppe noe av etter den nye planen - hvis den gjelder i morgen osgå da...

Oppdatering fra mobil

Dette er en test på om vi kan sende bilde som vedlegg fra mobilen.
Hvis du ser bilde av meg med den snøen vi skal forlate i bakgrunnen,
føler jeg meg ganske proff. Hvis ikke, er det likevel kult å kunne
sende tekst fra mobilen til bloggen.

--
Tone

Alt klart?

Nesten alt er klart. I dag var dagen for at det som mangler skulle komme i hus. Sånn ble det ikke. Tone var på Invacare for å hente nytt batteri til motoren på rullestolen, men det kunne ikke ordnes i dag. Det manglet ett av to batterier som skal inn i batterikassen. Godt at det enda er et hav av tid til vi reiser...

Hurra for 1881, Anita sin jobb. Vi får låne laptop derfra. Det gjør det sannsynligvis langt enklere for oss å holde bloggen i livet.

Tone har hatt den første flyturen i meget lav høyde i dag. Det var testing av personløfter og seil. Paola og Tone måtte gjøre noen justeringer på hvordan seilet skulle festes rundt mage og lår, for at ikke fua (diskret ord for rompa) skulle skli for langt ned. Fin flytur.

I morgen kveld reiser Anita og Mari fra Sortland til Gardermoen. De sover over der. Tone og Paola kan bruke dagen til å pakke. Sånn blir det - hvis det går etter planen.

Enda klarere

Vi prøver å bli så lett-pakket som mulig, for nødvendige hjelpemidler tar plass og bærekraft. Pudderdåsene må dermed bli igjen hjemme. Vi håper solen kan fiffe på kropp og sjel.

For å variere bildene litt får dere i dag se assistentene. Fra venstre Mari og Paola som reiser sammen med oss til onsdag. Til høyre er Hege som møter oss i Tokyo den 19.2. Samme dag reiser Paola på ferie. Det blir 3 assistenter, men 2 som jobber på samme tid.

Det er nå kun fire dager til flyet tar oss ut i verden. Alt utstyret er bekreftet ankommet Oslo, i alle fall, så det gjenstår bare å hente det. Mandag blir en fin dag for sånt. Turistene er nyklippet, men nytt bildet av oss er ikke tatt. Vi har dristet oss til å spre bloggadressen til venner og nye bekjentskap i fjerne land. Det blir nok lite japansk å lese her, kanskje drister vi oss til noe på engelsk innimellom.

Pakkedag

Nå har pakkingen startet, i alle fall for noen av oss. I dag ble personløfteren levert - phu - vi fikk den i tide. Vi reiser om fem dager. Om jeg har forstått rett, er jeg den eneste i landet som har fått en trillebag i hard plast til personløfteren. Det tror jeg blir greit, men den er DIGER. Har liksom ikke tenkt på størrelsen, men den kan sammenlignes med en kontrabass. Med andre ord, det er ikke lenge til assistentene begynner å slite. Anita og jeg skal ta vår del som pakk-esler.
Har enda ikke mange bilder å variere med, men det samme bildet kan varieres endel...

Sted å bo i Tokyo

På bildet fra venstre: Mari, Anita, Paola, Tone, Hege.

Vi har i dag reservert og betalt 2 rom på et hotell i Tokyo, uten å vite noe om tilgjengelighet eller størrelse på rommene. Vi er lettet, men spente på hva som skjer når vi kommer dit. Rommene var av de rimeligste vi så langt har funnet. Det er få ledige rom fordi det (etter hva vi har hørt) er eksamenstid ved universitetene.

I tillegg har vår hjelper i JMDA også reservert rom for oss på et annet hotell. Det er et hc-rom og antakelig bedre for oss, men dyrere. Vi vil maile han å spørre om det er anledning til å holde rommene i tilfelle...

Bildene på bloggen

Vi er nybegynner i bloggverdenen og sliter med å få tekst og bilder til å vises slik vi ønsker. Den ene dagen vises alt som vi vil, den neste har noe forskjøvet seg. Vi håper likevel teksten er leselig og at dere får et inntrykk av hvordan vi har det.

Ikke lett å bestemme oss

I dag fikk vi e-post fra Japan igjen. Mr. Kenji Yazawa forteller at han har bestilt hc-rom for oss på et hotell i Tokyo, men vi synes det er for mange penger bare for å sove. Som dere nå forstår har vi foreløpig ikke bestemt for hvor vi skal bo i Tokyo. Vi hadde egentlig plass på et ungdomsgerberge, men de skulle stenge en heis, så de kunne ikke ta imot oss. Det er skikkelig vanskelig å bestemme seg. Vi vet at hotellrom og bad er gangske små, men hvor små, og går det egentlig uten å ha hc-rom. Det er det vi lurer på i dag...

Litt vanskelig å få tatt første bilde til bloggen...

Sommerfuglsøndag

Hei!

Det er søndag og litt mer enn 2 uker til vi reiser. I forrige uke var vi veldig glade fordi vi da hadde funnet plass å bo, både i Tokyo og i Sydney. Vi trodde vi kunne slappe av for den delen av reisen, men sånn ble det ikke. Det kom e-post fra Tokyo International Hostel om at heisen mellom 18. og 19. etasje skal stenges for å bli reparert. Den heisen var vår eneste mulighet for å komme fra soverom til bad.

For å finne plass å bo i Tokyo har vi hatt god hjelp av Mr. Kenji Yazawa, ansatt i Japan Musculare Dystrophy Association, Corp (JMDA). Det var han som fant det hostelet vi nå altså likevel ikke kan bo på, så nå har vi satt i gang Japanspesialisten og kastet oss over utallige nettsider som tilbyr hotell og hostel. Vi håper å finne et rimelig og greit sted, men vi har vanskelig for å bestemme oss.

For tiden bakser sommerfuglene (i magen) kraftig med vingene og det er vanskelig å tenke på noe annet enn tur. Sånn har vi det i dag.

Snart klare...

Onsdag den 30.1. sitter 4 av oss på flyet til Tokyo. Den 5. må vente enda noen dager før reisen starter.

Anita og Tone har enorm reiselyst innimellom, og innimellom der igjen blir turen noe av. Denne gangen har Mari, Paola og Hege sagt ja til å jobbe som assistenter. Vi har forsikret dem om at det blir travle dager, men forhåpentligvis også mye moro.