Landing og transfer på Heathrow

Kapteinen er overdrevent kjekk i stemmen når han forespeiler oss om at det blir 20 min. sirkling i lufta, før landing. Etter planen, fra dagen før avreise, hadde vi kun 1 t og 15 min. for transfer - minus 20 min. - ikke særlig greit. Med den sirklingen rakk sommerfuglene å innhente oss. Flyet lander. Vi begynner umiddelbart å vente på bæring. Og vi venter. Og vi venter... Flyets crew kommer ofte å forteller at nå kommer bærerne snart.

Så kom bærerne tuslende. De var overlykkelige for at vi begge hadde "flyvendetepper" og brukte mye av vår dyrebare tid på å skryte av det. Så endelig, bar de Anita ut. Det gikk tregt, men greit. Så kom de tilbake for å hente Tone. Dame-bæreren sa: "You are much longer then her?!" Tone svarte: "And much heavyer." Litt forlegne svarte damen: "I didn't say that, I didn't say that!"

Deretter begynte de å ringe for å finne ut hvordan vi skulle komme fra terminal 4 til 1. Vi skulle ta bussen. Så rusler flyplassens trillepiker (som var på opplæring) på vei til holdeplassen. Og de gikk, og de gikk, og de gikk. Etter en kjapp busstur måtte trillepikenes sjef spørre om veien videre. Vi ser på klokka - om 3 min. stenger gaten. Det medførte en relativt lang løpetur, med oss som støtfangwere i noen skarve transport rullestoler. Da vi kom til gate 52 var det kun få som ikke hadde gått ombord. Anita og Tone var overgitt over at de som har med assistanse ikke tok transferen på alvor. All assistanse var bestilt på forhånd, vi hadde gjort vårt.