En litt trøblete natt for noen av oss. Og en ganske tungvindt morgen uten personløfter og kameleon (dusjstol). Vi hadde planer om å rekke frokost før avtalen med Mr. Kenji kl 12.
Mr. Kenji Yazawa (50-60år tror vi) er en av tre ansatte i JMDA (FFM i Japan). Etter henvendelse til JMDA om diverse informasjon har vi utvekslet dusinvis av e-post om hotellvalg, utflukter og møter med muskelkollegaere. Vi har takket ja til flere av hans forslag.
Altså kl. 12 ble plutselig 12.30 og ingen frokost var i sikte. Det var derimot Mr. Kenji med sin 7-sters bil og resten av bagasjen vår. Så var det full sjekk av bagasjen (ikke Mr. Kenji). Vi fant en feil på Anitas rullestol og den var til å leve med. Så fant vi en feil på "beautybagen", den feilen var ikke til å leve med og vi forespeilet BA en kostnad på ca kr 10.000,-. Da ble det fart på personalet på Narita Airport. Vi venter i spening til søndag, om reparasjonen blir vellykket.
Mat manglet vi fortsatt. Mr. Kenji handlet risboller og grønn te som vi kunne spise i bilen, på turen for å besøke Yoshi. Den maten falt ikke i smak hos Anita, men hun fant en sjokoladerest fra flyturen.
Mr. ????? - please call me "Yoshi" (30-35 år tror vi) hadde invitert oss på besøk. Han hadde også invitert venner og kollegaere. Vi håpet å få mat. Vi fikk en kopp te og noe ganske lite og grønt som smakte lite men likvel søtt. Yoshi driver "Barrier free association" og er muskelsyk. Han bor i en drit kul leiliget! Kjører Chrysler og Permobil, helt likt som Anita. Vi hadde laget en presentasjon med bilder og tekst om våre liv hjemme. De viste stor ineresse og hadde mange spørsmål og kommentarer - selv om vi er usikre på om de forsto alt eller ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar